Rødt lysterapi og tarmhelse

Mange lider i dag av dårlig tarmhelse med ubalanse mellom «gode» og «dårlige» bakterier, noe som fører til betennelser og nedsatt tarmfunksjon. Dette gjør at magen ikke fungerer som den skal og kan påvirke næringsopptaket negativt, og livskvaliteten forringes også av forstoppelse eller IBS (Irritable Bowel Syndrome). Sistnevnte er et vanlig problem som gjør at tarmen er overreaktiv og antall daglige toalettbesøk blir mer enn ønsket. I tillegg vet vi at de gunstige tarmbakteriene produserer fordeler for oss. Det handler om folsyre, antioksidanter og korte fettsyrer som smørsyre og propionsyre. Vi ønsker ikke å være foruten disse da de forbedrer helsen på en overbevisende måte. Det er mye bevis på at rødt lysterapi (RLT) faktisk kan forbedre tarmfloraen, men forskningen er fortsatt ung. Hvordan kan det være mulig? Vi vet i dag at rødt lys trenger inn i menneskelig vev med flere centimeter, men at det nesten ikke kan nå mage-tarmkanalen. Nær infrarødt lys kan nå opptil 15 cm inn i bløtvev som magen, men bare noen få prosent av lyset når så langt. Kanskje det er nok? Kanskje det pulserende lyset, som når litt dypere, kan være enda mer effektivt? Muligens er det ikke lyset i seg selv som påvirker tarmfloraen i det hele tatt, men alle helseeffekter som oppnås i annet vev, f.eks. Tarmen kommuniserer med resten av kroppen, så vi vet at det er mulig å påvirke den på andre måter, for eksempel ved mindre betennelser. Uansett er det klart at økosystemet kjent som tarmfloraen påvirkes i positiv retning og her skal vi utforske det litt dypere.

Skal vi ta en prat?

Akkurat som jeg nevnte så kommuniserer tarmfloraen med resten av kroppen, og i veldig stor grad hjernen. Vagusnerven som forbinder hjernen med mage-tarmkanalen er som en motorvei av signaler som holder disse to delene av kroppen funksjonelt sammenvevd selv om de er flere desimeter fra hverandre. RLT har blitt brukt med hell for å redusere symptomene på nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons, og forskere mener at den forbedrede tarmfloraen kan stå for en del av effekten. På samme måte vil en velfungerende hjerne hjelpe mage-tarmkanalen, og det er ikke tilfeldig at mange reagerer på stress med spesielt magen. Å kaste opp av nervøsitet eller å måtte gå på toalettet før en forestilling foran tusenvis av mennesker er velkjente mekanismer. Selv om du ikke reagerer så sterkt, vet vi alle hvordan «magefølelsen» føles og at den kan lede oss rett gjennom vanskelige avgjørelser og handlinger. Tarmfloraen er dermed viktig for helsen til hele kroppen og i en studie om sammenhengen til Alzheimers sykdom kunne man se en klar bedring ved behandling med RLT (1). Etter 12 ukers behandling var tarmfloraen så endret at det kunne ses en tydelig endring mellom de to bakterietypene kjent som henholdsvis firmicutes og bacteroides. Ved tarmfloraanalyse med tarmfloratest inkluderes alltid en måling av forholdet mellom disse to gruppene, og forskyves det i feil retning er det knyttet til økt risiko for type 2 diabetes, overvekt, inflammatorisk sykdommer og mye mer, inkludert Alzheimers sykdom. Rødlysterapi ga dermed en målbar positiv effekt på kvotienten. I en annen studie utført på dyr ble det vist sterke effekter og forskerne konkluderte med at «Tarmflora-orientert rødt lysterapi er en ny mulighet til å behandle Alzheimers på en ikke-invasiv måte, som gir nytt håp til lidende» (2).

Hva kan du forvente?

Hvis du allerede har perfekt tarmflora, vil det ikke skje mye fordi du allerede nyter konsekvensene. Du vil imidlertid få andre positive effekter av RLT, så teknikken er fortsatt bra for deg. Hvis du, som så mange andre, har en litt forstyrret en, er de merkbare effektene bare uker unna. Å endre en tarmflora skjer ikke over natten, men likevel overraskende raskt da bakteriene har en ganske kort livssyklus og også kan dele seg relativt raskt. Hvis de gode bakteriene begynner å formere seg og ta mer plass, fører det automatisk til mindre plass til de mindre gunstige. Det er bare plass til så mange bakterier og gradvis vil skiftet skje hvis du tar RLT på alvor og gjør regelmessige behandlinger. En studie viste at tre behandlinger av magen i uken i 11 uker ga store endringer (3). Mangfoldet økte, noe som betyr et større antall bakteriestammer, som generelt er knyttet til bedre helse. Hos individer som spiser mye ultrabearbeidet mat med lavt fiberinnhold og ingen probiotiske bakterier, kan det være så lavt som rundt 200 forskjellige stammer. Naturlige mennesker og de som aktivt spiser fiberrik mat uten tilsetningsstoffer og raffinerte ingredienser som hvitt sukker, ren stivelse og frøoljer kan ha over 2000 forskjellige stammer. I tillegg økte mengden av spesielt sunne bakteriestammer, som kan kalles «tarmfloraens superhelter». Blant dem er Akkermansia, Faecalibacterium og Roseburia. Samtidig kunne man se at mengden av sykdomsfremkallende bakterier sank, så rødlysbehandling bør sees på som en bevist effektiv måte å forbedre tarmfloraen på.

Fotobiomik

Det er mange nye ord innen helse. Når vi nettopp har lært ord som probiotika, prebiotika, postbiotika og metabolomikk, dukker «fotobiomik» opp (4). Jeg vet egentlig ikke hvilket ord vi skal bruke på svensk da det ikke er et etablert begrep, men la oss kalle det "fotobiomik" foreløpig. Kanskje er det denne teksten Språkrådet vil vise til angående det ordet dersom det kommer med i den nye ordlista som utgis årlig? Det handler om hvordan lys generelt påvirker tarmfloraen og selv den elskede solen gjør en god jobb. Med tanke på hvor mange som får for lite sollys, er RLT et verdifullt verktøy for å holde tarmfloraen i balanse. Forskning viser også at tarmfloraen har sin egen innebygde døgnrytme, og lyset som kommer utenfra er svært viktig for å kontrollere den. Det krever rett og slett lys både i øynene og på kroppen for å virkelig fortelle kroppen hvilken tid på døgnet det er. En stor utfordring i den mørke delen av året, og kanskje en grunn til at mange føler seg så slitne og sløve om vinteren? Når du har sjansen bør du derfor drikke morgenkaffen i solen uten overkropp eller i en bikinioverdel for å virkelig riste liv i tarmbakteriene. Nå er det på tide å gå på jobb! Hvis du ikke har mulighet til det, bør du starte dagen med en økt med RLT. Det vil gjøre en forskjell.

1. Bicknell, Brian et al. "Mikrobiometdringer hos mennesker med Parkinsons sykdom etter fotobiomodulasjonsterapi: en retrospektiv studie." Journal of personalized medicine vol. 12.1 49. 5. jan. 2022, doi:10.3390/jpm12010049
   ?
2. Chen, Qianqian et al. "Tarmflora-målrettet fotobiomodulasjonsterapi forbedrer senil demens i en Aß-indusert Alzheimers sykdom dyremodell." Tidsskrift for fotokjemi og fotobiologi. B, Biology vol. 216 (2021): 112152. doi:10.1016/j.jphotobiol.2021.112152
3. Brian Bicknell 1, E-Liisa Laakso 2 3, Ann Liebert 4 5, Hosen Kiat 6 7. Modifisering av mikrobiomet som en potensiell mekanisme for fotobiomodulasjon: en saksrapport. Fotobiomodul Photomed Laser Surg. 2022 feb;40(2):88-97. doi: 10.1089/photob.2021.0057. Epub 2021 28. desember.
4. Ann Liebert 1 2, Brian Bicknell 3, Daniel M Johnstone 4, Luke C Gordon 4, Hosen Kiat 5 6, Michael R Hamblin 7 8 9. "Photobiomics": Can Light, Including Photobiomodulation, Alter the Microbiome? Fotobiomodul Photomed Laser Surg. 2019 Nov;37(11):681-693. doi: 10.1089/photob.2019.4628. Epub 2019 9. oktober.

Forfatter: Fredrik Paulún